Korsbautasteinen ved Øvrebø kirke

Det var rent tilfeldig at fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar ble oppmerksom på en stor stein som var satt opp som gravminne over en prest i Øvrebø. Det var når arkeologen fikk se baksiden av steinen at han skjønte at han hadde funnet noe veldig sjeldent: en korsbautastein med et kors med en karakteristisk «tapp» som er hugget inn i steinen.  Slike kors var det alminnelig å sette opp i jernalder, folkevandringstid og helt fram til vikingtid. Det som ble laget av tre har selvfølgelig råtnet opp for lenge siden, mens de av stein er blitt stående. Her i Norge kjenner en slike steiner og kors bare fra Rogaland og litt oppover langs kysten. De er typiske funn i England, og i Danmark har en også funnet de., men at en skulle finne noe slikt i Øvrebø er helt utrolig og spennende. En kan tenke seg at høvdingen på Sangesland, som har vært en storgård, har reist steinen på haugen hvor kirken står nå, og det er rimelig å tenke seg at stedet hvor kirka er plassert har vært kirkested 500 – 600 – 700 år eller mer tilbake i tid.

Mer informasjon her.

Øvrebø kirke er en korskirke fra 1800 på Øvrebø i Vennesla kommune, Agder fylke. Den brukes av Øvrebø menighet som er en del av Vennesla kirkelige fellesråd, Otredal prosti i Agder og Telemark bispedømme. Byggverket er i tre og har 315 plasser. Adkomst til stedet er via Fv54 og Fv454. Kilde Wikipedia. Øvrebø kirke ligger i Øvrebø sokn i Vennesla kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1800. Kirken har korsplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: ukjent

SANGESLAND (ØVREBØ), gnr. 28 (=49) Sangesland (Øvrebø sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 49) Sangesland er rundt 1620 (Sangisland kiercke, St.S. 218). Sangesland har likevel vært kirkested siden middelalderen. Kirken hadde rundt 1620 en rekke gamle inventarstykker, bl.a. en klokke som var «brukelig» samt en gammel trekiste for oppbevaring av prestens messeklær men som manglet lås (St.S. 218). I 1798 ble en eldre trekirke revet og ny kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan – den nåværende, sto brukbart ferdig året etter (Åsen 1967:25ff). Trolig ble den reist på samme sted som den eldre kirken. Kirken står helt på grensa til (26=48) Prestegarden, hvis opprinnelige navn er Øvrebø og som er skilt ut fra Sangesland (NG 36). Prestegården Øvrebø ble trolig etablert som slik i forbindelse med at Øvrebø med Hægeland, Vennesla og Oddernes ble eget prestegjeld i 1704, skilt ut fra Vår Frelsers kirke i Kristiansand (NG 33). Rundt 1620 var Oddernes hovedkirke med annekser på Vennesla, Sangesland/Øvrebø og Hægeland (St.S. 217f). Rett opp/nord for kirke og prestegård ligger Prestfjellet, og i sør ved enden av Sangeslandsvannet heter det Prestodden. De største gravhaugene i sognet skal ligge på Sangesland: «Presten Hans Engelhart skriv i ’En Beskrivelse over Oddernes Præstegjælds Præster og Antiquiteter’: ’Den høi hvorpå Øvrebø kirke står, ansees for at ha været en av de store gravhøie, og i Fayes tid [1760] fandtes endnu en rad av mindre høie, der gikk lige fra hin til forbi præsteboligen’» (Åsen 1967:9f). I dag oppfattes ikke denne storhaugen å være en gravhaug, men en naturdannelse. Rundt 1620 ble tienden fra Sangesland og Hægeland sogn til hovedpresten på Oddernes betalt i form av en fast avgift kalt reide: «J disze tuennde Sangislandt och Hægelands sogner giffuis Kongens aarlige rettigheed i schind 3 engelscher eller kalschindt aff huer hudschylldt och det kaldis Kongens leding; Kierckens reenntte giffuis i kornn 2 nottinger aff huer hudschylldt och dett kaldis kierckethiennde; Menn prestens aarlige renntte giffuis i smør, 9 mk. smør aff huer hudschylld och det kaldis redegierdt» (St.S. 219). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014). Kilde: Kulturminnesøk