Nancy Landås var en av mange norske kvinner som risikerte livet sitt under den tyske okkupasjonen, men som ikke har fått sin rettmessige plass i historiefortellingen.
--Hennes rolle i motstandsarbeidet under den tyske okkupasjonen er ukjent for mange, og det er viktig at denne modige kvinnen blir fremhevet i bybildet for hennes kamp for fred, sa byutviklingsbyråd (og navnebyråd) Ingrid Fjeldstad Nergaard under avdukingen.
Det nye torget er godt egnet for å hedre krigshelten Nancy Landås, spesielt med tanke på at hun vokste opp cirka 100 meter unna.
Krigshelten Nancy Landås
Nancy Landås var født i 1916 og arbeidet fra 1943 som ekspeditrise hos pelshandler C. Brandt på Torgallmenningen. Her fikk hun ansvar for forretningens korrespondanse og postrom og kunne på denne måten fungere som meldepunkt og kurer for sabotasjegruppen Saborg. Hun var kontaktperson mellom Saborg og Osvald-gruppen på Østlandet og tok stor personlig risiko under utførelsen av dette arbeidet.
Landås ble arrestert av Gestapo i november 1944. I 5. etasje i Gestapohuset i Veiten 3 ble hun utsatt for hard tortur. Gestapo ville ha flere navn fra Saborg-gruppen på bordet. Tyskerne klarte ikke å få mye ut av henne og skriver i forhørsprotokollen at hun var «äusserst verstockt» (særdeles sta).
Hun klarte å utsette noe av mishandlingen ved å påstå hun hadde tuberkulose, noe hun hadde hatt som barn. Fra Veiten ble hun sendt til kvinnebrakken på Espeland fangeleir i Arna. Herfra var det planlagt at hun skulle sendes videre til Grini. Men ved to anledninger fikk hun med hjelp fra en medfange som var lege, sprøytet inn melk under huden, slik at en melkeallergi hun led av, blusset opp i store byller. Hun ble derfor satt på enecelle, og tyskerne holdt seg unna henne. Hun satt på Espeland fram til freden.
Nancy Landås foreslått av Gestapomuseets forening
Gestapomuseets forening, som i utgangspunktet foreslo at Landåstorget skulle få navnet Nancy Landås’ plass, er positive til at plassen bak Landåstorget i stedet får navnet hennes.
I tråd med prosjekt kvinnenavn
Navnet på plassen er i tråd med byrådets vedtak “Prosjekt kvinnenavn”, hvor det ble besluttet at kommunen skal øke antall gater og plasser som tildeles navn etter kvinner.