Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia | Ida Roland Birkvad og Cindy Horst

Diskusjonen har stormet i utlandet i flere år. Det er svært nødvendig at temaet nå tas opp i Norge.

Fredag arrangerer Institutt for fredsforskning (PRIO) seminaret Decolonising the Academy. Vi ønsker å starte en samtale om kolonitidens arv i norsk akademia – både i dets formelle strukturer og i måten vi som forskere ser verden på. Diskusjonen har stormet i utlandet i flere år. Det er på høy tid og svært nødvendig at temaet nå tas opp i Norge.

Mange av grunnideene i moderne vitenskap oppsto i 1700- og 1800-tallets Europa. Et Europa som på daværende tidspunkt hadde underlagt seg størstedelen av verdens landområder. Utviklingen av moderne vitenskap, slik vi kjenner den i dag, sammenfalt med kolonitidens ekspansjoner; dens systematiske ressursutnyttelse- og ekstraksjon og dens slavehandel.

Akkumulering av enorme verdier i franske, belgiske og britiske havnebyer muliggjorde en inntil da enestående mulighet for utvikling av europeisk infrastruktur og utbyggingen av et moderne utdanningssystem med skoler og universiteter.

Eksporten av sukker, mineraler og mennesker fra Afrikas østkyst, Aden-bukten og de store byene i indisk Bengal frigjorde også intellektuelle ressurser i Europa. Med velstand kom kultur, vitenskap, og overskuddet til å konseptualisere verden.

Les også

Amerikansk toppuniversitet solgte slaver på 1800-tallet. Nå vil de gjøre opp for seg

Systematiske skjevheter

Til tross for de formelle dekoloniseringsprosessene som fulgte i årene etter andre verdenskrig, har kolonitidens ideer fortsatt stor innflytelse på akademisk arbeid. Dette skjer gjennom systematiske skjevheter i hvilket pensum som blir brukt, hvilke perspektiver som anvendes i undervisning, og hvem som siteres i vitenskapelige artikler.

Vi må også se på universitetets infrastruktur: Hvilken type studenter begynner på universitetet i utgangspunktet? Hvem blir stipendiater, og hvem får til slutt faste ansettelser? Hvilke spørsmål får forskningsfinansiering, og hvilke får ikke?

Som samfunnsforskere ser vi tydelig kolonitidens avtrykk. Vi kaller ikke lenger folk i Sør «backward», men mye av tankegangen i for eksempel utviklingsstudier hviler fremdeles på ideen om disse som underutviklede. Hvilke andre antagelser følger med slike karakteristikker?

Les også

Norske jenter solgt som sexslaver

Posisjon og perspektiver

Hva gjør det med vårt vitenskapssyn at mesteparten av verden fortolkes fra forskningsinstitusjoner i Vesten? Hvilke forklaringsmodeller og tolkningsrammer blir rådende, og hvilke blir hvisket ut og gjort irrelevante?

Uten systematiske forsøk på å dekolonisere akademia går vi glipp av viktige perspektiver, noe som kan resultere i at den forskningen vi gjør i dag, de funnene vi gjør og de konklusjonene vi trekker – om årsaker til konflikt, om sammenhengen mellom ulikhet og konflikt, og hva som skaper sosial eksklusjon og utenforskap – rett og slett ikke stemmer.

Et dekolonisert akademia handler om kritisk å undersøke hvilke kulturelle og historiske forutsetninger som ligger til grunn for moderne vitenskap, og hvordan marginaliserte perspektiver kan bidra til bedre vitenskap.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter