«Du hører det du vil høre»

Hørselstap er et usynlig handikap, og et høreapparat vil aldri kunne erstatte tapt hørsel.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mange vet hva det innebærer å leve med sansetap/sansenedsettelse. Etter hvert opplever de fleste av oss at synet svekkes, og at vi får behov for briller. Vi lar oss med rette imponere over hvor godt svaksynte klarer seg på tross av sansetapet. Vi ser at det krever en ekstra innsats! Heldigvis er det slik at dårlig syn ofte kan korrigeres tilfredsstillende ved hjelp av briller eller ved synskirurgi. Det gjør at de aller fleste svaksynte kan klare å være i jobb inntil de går av med en ordinær pensjon.

Misforståelse

Slik er det ikke med nedsatt hørsel. Hørselstap er et usynlig handikap, og et høreapparat vil aldri kunne erstatte tapt hørsel. Det er, uansett hvor godt teknisk utstyr man har, som å «se i dårlig lys» eller ha en protese på en fot. Protesen vil aldri kunne erstatte foten, men vil kunne hjelpe deg å til å kunne gå.

En misforståelse blant folk flest er at en kan skru opp volumet på høreapparatene hvis en ikke hører. Eller motsatt, at en kan skru dem av hvis vi ønsker stillhet. Høreapparatene vet ikke hvilke lyder som er støy og hvilke som er nødvendige. Når volumet på høreapparatet skrues opp, blir alle lyder høyere, også de uønskede, som «kjøkkenlyder», susingen fra prosjektoren i et møtelokale og samtalen mellom dem bak deg.

Den høyeste lyden vinner alltid! Uten høreapparater kan de fleste av oss fremdeles høre lyd, men det vil som regel være umulig å tolke, omsette til forståelig språk. Lyden vil dermed fremstå som meningsløst støy.

Går glipp av viktig informasjon

Vi som hører dårlig, ber ofte om at ting som blir sagt må bli gjentatt. Det hender at en får høre at «det var ikke så viktig». Det er nok godt ment, men føles feil. Vi kan føle vi går glipp av viktig informasjon, eller at det ikke betyr noe for de andre om vi er med i samtalen. En sitter igjen med en følelse av å bli «nullet ut».

«Du hører det du vil høre». Det har nok mange fått høre. Denne påstanden har samme grad av riktighet som at normalt hørende har selektiv hørsel. Hvor godt en hører kommer også an på omgivelser, dagsform og stressnivå. Det jeg hører og forstår greit i en setting, kan det være jeg ikke klarer å oppfatte i en annen.

Mange hørselshemmede har i tillegg til det ordinære hørselstapet tinnitus og hyperacusis (høysensitive i forhold til lyd generelt, eller enkelte lyder). Mange har balanseproblemer. Hørsel er nært knyttet til balansesystemet. Noen har plager med «dotter» i ørene. Tinnitus og «dottene» maskerer mye av lyden en ellers ville kunne fått noe forståelig ut av. Hyperacusis gjør at når lyden blir for høy, så vrenges den og blir uforståelig .

Utmattende og ekskluderende

Mange hørselshemmede, spesielt de som har ervervet hørselstap i voksen alder, isolerer seg. Det er utmattende å delta i hverdagen, og det er en utmattelse det ikke går an å sove seg fra. Det handler ikke om trøtthet i vanlig forstand, heller ikke følelsen av å «være sliten etter en dag på jobb». Det handler om utmattelse knyttet til det kroniske stresset det er å oppfatte og forstå lyd, det å «være med». At en må «høre aktivt»: Hele tiden forsøke å skille lydene/ordene fra hverandre, lete etter den munnen som snakker for å se hva som blir sagt, gjette de ordene en ikke hører og gjøre setningen forståelig. Og når det er gjort er de andre kommet langt videre i samtalen. En blir liggende på etterskudd, mister innholdet i diskusjonen, og kan føle seg ekskludert fra samtalen.