Tron

Høyeste topp i Tynset er den eneste kommunetoppen man kan kjøre bil helt opp til toppen. Dette fjellet heter Tydalstoppen og er 1653,43 moh, og er med andre ord ikke Tron.

Vi gikk denne turen med utgangspunkt i at vi skulle på den høyeste toppen i Tynset, men det viser seg at vi ikke har vært på toppunktet. Poenget er at Tronfjellet er ved det store tårnet som også har utsiktspunkt, mens at Tydalstoppen er det andre tårnet som ligger noen hundre meter unna. Med andre ord, vi kommer tilbake.

Ingen tvil om at det er mange turer å velge mellom fra Tronsvangen

Vi var på høstferie med bobilen, og det virket ikke som noen god ide å kjøre opp. Dessuten hadde det ikke vært det samme som å gå på beina.

I følge kartverket kalles kommunetoppen Blåtronden eller Tydalstoppen (eller Tylldalstoppen som den heter på Norgeskart), men det er lett å to at fjellet Tron eller Tronfjellet er det samme (som vi trodde). Det kan også kalles Tronden og Trondfjellet, så her gjelder det å være tålmodig for å finne ut informasjon om turen.

Tronfjellet (1665 moh)

Turen til Tron er en middels krevende tur (blå i følge DNT) og starter ved Tronsvangen. Dette er en halvtimes kjøretur unna Tynset sentrum.

Tronsvangen

Det er en fin parkeringsplass ved Tronsvangen med plass til 10-12 biler. Vi skulle ta denne turen på vinteren for et par år siden, og den gangen var parkeringsplassen brøytet. Den turen ble for øvrig avsluttet tidlig på grunn av en ødelagt binding.

Sina og Oline (begge 11 år på dette bildet), koser seg med en pause på vei opp til Tron. Rondane kan skimtes i bakgrunnen

Om sommeren er turen skiltet godt fra Tronsvangen. Stien går først noen hundre meter igjennom hyttefeltet før den fortsetter inn i skogen og opp på snaufjellet.

Vi hadde helt utrolig fint vær på turen, og som veldig mange andre toppturer, så er det best å gå til Tron under fine forhold.

Her er vi fremdeles et godt stykke unna toppen, men den virker nærmere på grunn av størrelsen av tårnet. Utsiktsplattformen sees til venstre for tårnet i bakgrunnen

Når stien kommer over tregrensa følger den en flat og bred rygg oppover i terrenget. I noen partier kan det være vått, både på grunn av myr og vann som renner nedover i stien. Derfor kan det være smart å velge tursko i stedet for joggesko på denne turen.

Fordelen med denne turen er at du ser tårnet som er øverst på Tron nesten hele veien. Men tårnet er så stort at det er lett å tenke at man er mye nærmere toppen enn hva som er virkelig.

Den siste 1,5-2 km kommer du inn i partier med stein og ur. Her er det lett å bare følge luftlinje mot toppen, men vi anbefaler å følge DNT sine merker. Da får du litt lettere terreng og de siste høydemeterne går raskere.

Her er vi på toppen av Tron

Ved toppen er det parkeringsplass, og rampe som passer for rullestol til toppen. Jeg tror det er vanskelig for de fleste å komme seg til topps med rullestol av egen maskin. Men med hjelp fra en som dytter eller elektrisk motor går det nok bra. (Her har jeg ingen erfaring, så dette er ren gjetning).

Utsikten er helt utrolig, og det er fint å stå og se på fjellene i Rondane og området rundt. Vi kunne også se Elgspiggen som vi gikk dagen før og Sølen fjellene i Rendalen.

Vi kan jo anbefale å gå bort til kommunetoppen Blåtronden/Tydalstoppen når du først har gått opp til Tron.

Veien ned

Vi bestemte oss for å ta bilveien ned. Denne gikk ganske bratt nedover i terrenget, og er bred og fin. Min tanke er at det vil være vanskelig å kjøre opp her med en topplastet bobil med forhjulstrekk hvis det er litt snø eller veldig vått. En Volvo med firehjulstrekk og sommerdekk kjørte nedover med litt mye selvtillit, og fikk noen “invitasjoner” til å kjøre ut av veien før sjåføren roet helt ned på det tynne snølaget som lå i øverste del.

Solvor og jentene med Tronsvangen i bakgrunnen

På beina gikk det derimot veldig greit, og vi bestemte oss for å ta stien som går til høyre når man kommer ned i et flatere parti. Denne stien går først litt opp i terrenget, deretter flatt nedover før det bli svært bratt i partiene nedover ryggen mot veien som går tilbake til parkeringen lengre ned.

Linker og annen informasjon

Skal du kjøre opp til Tron, så koster det 150,- i bompenger. Det er bra med parkeringsplasser på toppen.

I noen eldre blogginnlegg og artikler på nettet kan du finne informasjon om at man kan kjøre beltevogn til toppen og betale for det, men dette er ikke et tilbud som finnes lengre. Tror nok det var populært i forhold til å kjøre ski ned igjen.

https://ut.no/turforslag/1110196/tronden-1666-moh-bratt-opp-og-ned

Det er en flott tur å gå på ski opp til Tron, og det går sikkert bra med både fjellski og randonne, men skal du ha glede av å kjøre ned igjen er det nok randonne som gjelder.

Ønsker du å sykle ned stien som vi gikk opp, så må du nok ta stien som går fra Blåskarven (der det er flatt på bilveien opp, før det brattere partiet går i sikksakk opp mot toppen. Det er etter min mening ikke mulig å sykle fra toppen og ned for vanlige syklister. Noen av partiene er nok litt krevende og kan føre til at folk flest hopper av sykkelen og triller. Her er det fullt mulig å drive med shuttling for de som ønsker flere turer, eller å tråkke opp bilveien av egen muskelkraft eller med elektrisk drivverk.

Se flere ting å gjøre i Hedmark her:

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.